
Vi vil gjerne veilede aktørene i byggeprosjektene slik at de ikke går i karbonfella men stiller spørsmålet hvordan de kan bygge med lavest mulig karbonavtrykk og til lavest mulig pris. Det er ikke gitt på forhånd hvilken løsning som er best. En materialnøytral miljøambisjon skaper innovasjon i hele byggenæringen.
Karbonfella
Uttrykket karbonfella stammer fra byggeprosjekter der vi har opplevd at det er gitt føringer for bruk av et forutbestemt byggemateriale men der det ikke er gjennomført prosjektering som skal føre fram til lavest mulig karbonavtrykk til lavest mulig pris i byggets levetid.
En måte å forklare det på er å uttrykke karbonavtrykket i byggets levetid som: ((Karbonavtrykk pr enhet x nødvendig antall enheter) + karbonavtrykk fra drift og vedlikehold)) / byggets levetid. Ved å utfordre byggebransjen til innovasjon for slike miljøambisjoner med tilhørende kostnader vil du nok få flere svar, og da har du også bedre utgangspunkt for riktige miljøvalg.
Vi anbefaler bruk av følgende begreper for plasstøpt betong:
- Karbonavtrykk pr enhet oppgis som kg CO2 per m3 betong og tonn armering. Det er viktig å benytte lavkarbonbetong og størst mulig grad av resirkulert stål.
- Antall enheter oppgis som brukte antall m3 betong og tonn armering. Det er viktig å holde materialbruk lavt men på tilstrekkelig nivå for å sikre tilsiktet funksjon og levetid.
- Karbonavtrykk fra drift og vedlikehold anslås med bakgrunn CO2-utslipp knyttet til energibruk og planlagt vedlikehold før riving. Ved å utnytte betongens termiske masse kan energibruk til kjøling av bygg i mange tilfeller falle bort. Normalt vedlikehold for riktig prosjektert betong begrenses ofte til vask og renhold.
- Byggets levetid anslås som tiden fram til riving og inkluderer tiden for ombruk av den aktuelle bygningsdelen.
- Byggets kostnader inkluderer bygge- og driftskostnader i levetiden
Bygg er forskjellige og skal dekke ulike behov. Materialer kan benyttes til ulike funksjoner og alle har sine styrker og svakheter. Vi som jobber med plasstøpt betong respekterer og anerkjenner at det finnes mange gode produkter og løsninger i andre materialer.
Når de riktige målene settes og når de riktige spørsmålene stilles, kan det også bygges klimavennlig og bærekraftig med betong. Vår bransje ønsker ikke å bli utestengt fra å være med i konkurransen om de beste løsningene. Når man låser seg til et materiale tidlig i prosessen, begrenses også mulighetene.
FABEKO og våre medlemsbedrifter vil gjerne hjelpe deg med innovative løsninger.
Nettmøte om ny betongforskrift 31. januar
I forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) ble det 20. desember vedtatt et nytt kapittel 33 om forurensning fra produksjon av fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer. Forskriften ble publisert 27. desember [...]
Uklart om kjøre- hviletid – hva betyr reglene?
EU har i 2020 unntatt kjøretøyer som brukes til levering av ferdigblandet betong fra reglene om kjøre- og hviletid men hva gjelder egentlig i Norge? Samferdselsdepartementet har gjennom kunngjøring på Lovdata.no [...]
Markedsrapport oktober 2022
Markedsrapport fra Prognosesenteret oktober 2022 Prognosene for fabrikkbetong i denne rapporten er basert på aktivitetsprognoser fra 14. september. Det var særlig veisektoren som var ventet å sørge for investeringsveksten framover, [...]


